Egil Martin Kurdøl – jubileumskunstner Harpefoss Hotell, Oppland

Egil Martin Kurdøl Skapelsesberetninger

Tekst av Marte Jølbo, kunstkonsulent for Østlandsutstillingens 40-årsjubileum.

Egil Martin Kurdøl er først og fremst kjent som land art kunstner. I sitt første større utendørs kunstverk Samlerens rom – Flere steder for alltid fra 1985 stilte han ut en rekke enkeltobjekter inne i en granskog. Med referanse til egne nysgjerrig sammensatte naturhistoriske samlinger i barndommen, uttrykker Kurdøl i verket et ønske om og en vilje til å undersøke og trenge dypere inn i naturens logikk og mysterier. Dette ut fra helt andre metoder og hensyn enn de vitenskapelige, men likevel med en form for ana-lytisk blikk. Gjennom årene har Kurdøl blitt mer og mer fortrolig med naturen. Verkene skaper og speiler kontraster mellom det industrielle og menneskeskapte, og det naturlige som ligger utenfor menneskets kontroll og kapasitet. Blant annet har flere av hans arbeider blitt montert i vanskelig tilgjengelige høyfjellsom-råder i Jotunheimen, Breheimen og Ringebufjellet.

Noen av disse er permanent installerte kunstverk i syrefast stål, som for eksempel verket Feste (1999) hvor Kurdøl har brukt bolter til å markere fem punkter i Breheimen i Skjåk. Får man øye på dem har de små sølvskimrende punktene en underliggjørende effekt i det ellers urørte, gigantiske landskapet. Hver bolt har blitt formet ut fra karakteristika ved landskapet som omgir den og slått ned i fjellet. Arbeidet relaterer til Kurdøls erfaringer fra å jobbe med kartmåling på 1970-tallet. Feste er del av en serie perma-nente installasjoner som også består av prosjektene Perpetuum Immobile (2001) og Konstant/Variabel (2007), hvor sistnevnte består av en én-meter lang Eyebeam-bjelke i stål plassert over en glasstav på en stor steinblokk i den villmarkspregede Grop-marka utenfor Lillehammer.

Et nyere prosjekt i rekken av industrielle intervensjoner og kontrasteringer i naturen, er prosjektet DEBRIS som utspant seg mellom 2011-2014. Dette var et studium av forfall som besto av at en skulptur i syrefritt stål, formet som en paraply, lå i elven som renner fra Leirbreen i Jotunheimen i flere år. Gjennom årene fotograferte Kurdøl utviklingen av forfallet, sommer som vinter; hvordan skulpturen etter hvert som den ble utsatt for vann, jord-skred og isløsning begynte å bøye seg, forvandle seg til et vrak for i siste ende å løsne fra festet sitt. I dette kunstprosjektet, som i så mange av Kurdøls prosjekter, blir tiden et sentralt anliggende i kunstverket. Når mennesker prøver krefter med naturen kommer de alltid til kort. Stålet, som i sin tid gjorde det mulig for oss å bygge større og sterkere, står som et symbol for menneskets erobring av naturen, men Kurdøls prosjekt viser hvor sårbart det allikevel er for naturens krefter.

Kurdøls tilbakevendende meditasjon over forholdet mellom industri og natur ligger det også en sterk interesse for det menneskelige subjektet og dets forhold til naturen og samfunnet. Hvordan konstitueres et subjekt og hva utgjør et område? Med disse spørsmålene kommer Kurdøl tilbake til barndommens vandringer i skogen i verkserien ATLAS. ATLAS består av rundt 80 collager som ble påbegynt i 2013 og ferdigstilt i 2018. Om bak-grunnen for disse skriver han:

Skogene omkring småbruket var store, gamle og de var mitt frie rom. Mine somre var full av oppdagelsesreiser. Jeg hadde esker og kasser fulle av «funn», (røtter, steiner, fjær, sopp, slangeskinn, reir, vepsebol, eggeskall, insekthammer, knokler, sneglehus o. a.), fra mine ekspedisjoner. På små-bruket var det en del gamle bøker, blant annet to særlig vakre Verdens-Atlas fra slutten av 1800-tallet. Jeg samlet på alt mulig som barn og også tidlig på frimerker. Med frimerkene som ledesnor leitet jeg meg rund på de gamle kartene i Atlaset om kveldene og lot fantasien flyte fritt.

Atlasene har blitt revet opp og tegnet over, satt sammen med frimerker og utklipp fra en gammel bok om dyreliv og vekster i Skandinavia. Barnets verden – følelsen av at livet er uendelig, at alt er mulig og bare fantasien setter grenser for hvor langt man kan dra, blandes og bearbeides med fascinasjonen for kart, landmåling og avgrensing av landskap. Atlasene og frimerkene markerer menneskets kultivering av landskapet, og den frie stre-ken gir assosiasjoner til både det barnlige og det eksistensielle. Leken med disse motsetningene skaper dynamikk og liv i Kurdøls collager, og åpner opp for mange betydningslag og mulige assosiasjoner hos oss som ser dem.

Egil Martin Kurdøl (f.1954) er en norsk billedkunstner bosatt på Lillehammer. Kurdøl arbeider innen kunstneriske uttrykk som teg-ning, fotografi, lyd, skulptur og installasjoner. Kurdøl har deltatt i utstillinger og prosjekter i en rekke land og er representert i flere offentlige samlinger både nasjonalt og internasjonalt, blant annet Nasjonalmuseet for Kunst i Oslo, Lillehammer Kunstmuseum og Museum of Contemporary Sculpture, Oronsko – Polen. Han er også en aktiv underviser og har blant annet undervist i kunstfag ved Nansenskolen, Finsk Svenska Folkhøgskolen, ved kunstakademiet i Oslo og Bergen Arkitekthøgskole (BAS).

Del på Facebook!