Espen Gleditsch – jubileumskunstner Kunstforeningen Verdens Ende, Vestfold

DELTOK PÅ ØSTLANDSUTSTILLINGEN I 2011.

Espen Gleditsch – Polymorphous Magical Substance #14 (Arne Korsmo, Lille Frøens vei), 2017

Tekst av Marte Jølbo, kunstkonsulent for Østlandsutstillingens 40-årsjubileum.

I 2011 deltok Espen Gleditsch på Østlandsutstillingen med verket This is the end – et neonskilt som i dag kanskje synes utypisk ham ettersom han de siste årene har markert seg innenfor fotografimediet. Samtidig henspiller ”This is the end”-skiltet på Gleditsch’ interesse for ambivalente utsagn, og hvordan ulike fremstillinger kan forskyve våre oppfattelser av hva som blir fortalt. Hans fascinasjon for historie og historiefortellingen, samt foto-grafiets upålitelighet som objektiv dokumentasjon blir ofte behandlet i verkserier som består av en kombinasjon av tekst og bilder.

Grundig research danner grunnlag for Gleditsch’ nærlesninger av historiske dokumenter, objekter eller hendelser. Med en tilsynelatende uanstrengthet kompliserer og destabiliserer Gleditsch den aktuelle historien, og trekker beskuerne inn i nye fascinerende og oppslukende fortellinger som er ambivalente og åpne. Det rike materialet blir ofte bearbeidet i flere omganger, som for eksempel Polymorphous Magical Substance (2016-17) – et prosjekt som etter den første visningen på Kunstnerforbun-det i Oslo ble presentert i en mer omfattende og integrert utstillingsarkitektur på Bergen Kunsthall før det igjen ble omarbeidet til en artist book med samme navn. I dette prosjektet har Gleditsch tatt polaroidfoto av originale og rekonstruerte interiører i hus av kjente arkitekter som Arne Korsmo, Jozef Peeters, Le Corbusier og Eileen Gray. Fotografiene fremstår som abstrakte fargekombinasjoner og geometriske former som frembringer ulike kvaliteter i bildene og assosiasjoner hos beskueren. En polaroidserie har for eksempel stofflig karakter av myk silke, men ved nærmere ettersyn viser det seg å være et utsnitt av en trappeoppgang. Det er en kløktig lekenhet i disse subtile persepsjonsskiftene.

Modernismens arkitektur, interiør og fargebruk kombinert med problematikken rundt historisk korrekte gjengivelser og upålitelige kilder går igjen i mye av hans kunstnerskap. Polaroidfotoene i Polymorphous Magical Substance presenteres ett og ett på en monokrom fargeflate. De ulike fargene i bakgrunnen har Gleditsch hentet fra konserveringsstudiene til en stor boligutstilling i 1927 i Stuttgart – Weissenhofsiedlung. Kunstnerisk leder var den modernistiske stjernearkitekten Mies van der Rohe, og utstillingen regnes som et gjennombrudd for den nå velkjente funkis-arkitekturen med store hvite flater og flate tak. Bygningene i 1927 var dog malt i en rekke klare farger, men på grunn av datidens svarthvite fotografi, gikk dette aspektet tapt i dokumentasjonen og den videre historiseringen. Fotografert med store lys- og skyggekontraster fremstår bygningene som hvite, noe som dermed har hatt en utilsiktet stor betydning for moderne kunst- og arkitekturhistorie. Gleditsch har behandlet ulike elementer ved utstillingen og dens ettervirkninger i flere prosjekter, blant annet White Lies (2014-15) og en rekke bøker.

I et nyere prosjekt Faded Remains (2017-18) har Gleditsch beveget seg bort fra arkitekturen, men fortsetter å undersøke den intrikate rollen fargen spiller i vår kulturhistorie. Denne gang i undersøkelser av greske og romerske skulpturer, samt senere tids kopiering av disse – for eksempel fascismens reproduksjoner som dyrket synet om den hvite, rene, sterke kroppen. Serien med fotografier av hvite skulpturer presenteres bak delvis fargede glass som hinter om fortidens fargeglade bruk, samtidig som de manifesterer den lenge befestede kunsthistoriske oppfattelsen av klassisk antikk som ensbetydende med hvit marmor. En styrke ved Gleditsch’ prosjekter er hvordan han evner å skape sammenheng mellom små detaljer og store overhengende narrativer, hvordan både tilfeldigheter og maktstrukturer, bevisste og ubevisste valg er med å konstruere historiske fortellinger for ettertiden. Samtidig skinner det igjennom i verkene hans en enorm dedikasjon og kjærlighet til de formene og fargene som omgir oss i dagliglivet, og en fascinasjon for hvordan de påvirker og inspirerer oss.

Espen Gleditsch er født i Holmestrand, og har de siste årene markert seg både nasjonalt og internasjonalt. I en anmeldelse av Gleditsch’ siste kunstnerbok, skrev Kåre Bulie i D2: «Gleditsch ble født i 1983, men har allerede stilt ut på Kunstnernes Hus, MELK og Fotogalleriet. I en tid hvor fotografiet ikke er like tydelig til stede i kunstlivet som det var ved årtusenskiftet, er han en av de unge kunstnerne som har holdt fast ved mediet og har blitt synlig.» Gleditsch har hatt en høy utstillingsaktivitet de siste årene, og har også stilt ut ved institusjoner som Hamburger Bahnhof i Berlin, Bergen Kunsthall, Preus Fotomuseum, Kunstnerforbundet og Noplace. I tillegg har han gitt ut en rekke kunstnerbøker som utforsker bokmediet som utstillingsformat og hvordan fotografiet som kunstform kan utvikle seg og brukes på flere plattformer. Gleditsch er for tiden styreleder for Fotogalleriet, er aktiv som underviser ved kunstakademiet i Bergen og Oslo Fotokunstskole, og innehar flere styreverv i kunstfeltet.

Del på Facebook!