Kunstnerintervju #1 Anders Pfeffer Gjengedal

I dag presenterer vi den første av de 39 deltagende kunstnere på Østlandsutstillingen. Anders Peffer Gjengedal viser skulpturen Elements in balance på Vestfossen Kunstlaboratorium. 

Anders Pfeffer Gjengedal: Elements in balance

 

1)    Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Jeg var 14 år og på Operaen for første gang. Der så jeg balletten «Stormen» koreografert av Glen Tetley, musikk av Arne Nordheim og med Ketil Gudim som Ariel. Et drømmende stykke, med bruk av store bølgende stoffer, spennende blanding av Cunningham og klassisk dans til musikken fra vår store samtidskomponist. Det var som å åpne døren til en egen verden. Husker også fascinasjonen av at dette var jobben til utøverne. Som barn har man gjerne et A4 forhold til hva man kan ha som yrke. Etter forestillingen tapetserte jeg gutterommet med sidene i programbladet. Jeg hadde danset litt forskjellig fra jeg var 7år, men begynte nå med klassisk ballett. Det ble Operaens ballettskole hvor man fikk følte seg som en del av miljøet, bevege seg nesten fritt i huset og med gratis tilgang til forestillingene. Det var stort og inspirerende å ha alle de profesjonelle utøverne rundt seg. Det ble videre Statens balletthøgskole, noen gode skoler i Budapest og NY før jeg var innom Charte Blanche og Den National Scene i Bergen. Men med to prolapser i ryggen tok en god kunstutdanning og mange år med trening for tidlig slutt. Jeg har nå heldigvis funnet en vei tilbake til en tredimensjonal uttrykksform og tar med meg formsansen fra mange år med dans.

2)    Hva er utfordringen med å jobbe som kunstner i dag?
Det er trolig tidløse utfordringer. Å ha frihet, tid og ro til fordypning i arbeidet. Krevende å skape rammer og forutsetninger for det. Noe av det viktigste for billedkunstnere må være å få arbeidsstipend som går over flere år. Utøvende kunstnere har i større grad mulighet for fast arbeid i gjeldende kulturinstitusjon, med et profesjonelt miljø som driver deg fremover og med en tydelig standard man jobber mot i utdanningen. Gjelder blant annet for skuespillere, klassiske musikere, dansere og operasangere. Om billedkunster eller kunsthåndverker må søke støtte fra prosjekt til prosjekt gir det liten mulighet til å dekke nevnte behov.

3)    Hvor henter du inspirasjon og idéer fra?
Jeg jobber nå med et skulpturprosjekt som har tema fra diktet «The hunting of the Snark» av Lewis Carroll. Arne Nordheim har skrevet et stykke med samme tittel som jeg nylig fant ut også brukes i balletten Stormen. For meg virket det først tilfeldig at jeg havnet tilbake på en viktig kulturopplevelse, men de store inntrykkene gir ekkoer videre i livet. Summen av erfaringene blir til ditt eget. Inspirasjon kan derfor være vanskelig å konkretisere.

4)    Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og Hva betyr det for deg å stille ut på Østlandsutstillingen?
Dette er første arbeidet jeg har laget med tanke på en utstilling. Veldig inspirerende å komme gjennom nåløyet på første arbeidet. Jeg sa opp en god mellomlederstilling for ett år siden for å få mer frihet og tid i eget verksted. Da er det viktig og motiverende med litt vind i seilet. Satser uten at jeg har kortsiktige forhåpninger om å kunne leve av kunsten. Arbeidet vist her begynte jeg på rett etter at jeg sluttet i den faste jobben og den ble akkurat ferdig til årsutstillingen til Buskerud Bildende Kunstnere. Markerer altså starten på en ny periode i mitt liv.

5)    Er det noe spesielt du ønsker å formidle med kunsten som du viser på ØU 2018?
Som det står i programmet så symboliserer skulpturen de fire elementene ild, jord, luft og vann. Fra antikken til ca. 1700 tallet trodde man at alt besto av disse elementene. Vasene rundt symboliserer de naturlige grunnstoffene som man nå vet at hele universet består av. Vi er en del av den evige skiftningen og sammensetningene av grunnstoffer på vår planet. Selve antall og volum av grunnstoffer på jorda er tilnærmet konstant. Men hva de er koblet sammen til og hvor de er avgjør alt liv. Vi er avhengig av en balanse, men balansen er skjør og slår sprekker. Blant annet ved at vi frigjør stadig mer karbon. Dette og synergieffektene gir som kjent en drivhuseffekt som trolig vil endre verden som vi kjenner den. Kunsten har en viktig oppgave i å gi nye perspektiver og sette i gang tankeprosesser hos betrakteren. Jeg er overrasket over hvor mange klimaoptimister det er der ute. Er det realistisk at vi klarer å snu med dagens demokrati og kortsiktige populistiske valg? Skulpturen med elementene i balanse står nå, men bare så vidt.

 6)    Er det en utstilling eller et kunstnerisk event som du gleder deg til utover sommeren/høsten 2018?
En god bredde av kunstopplevelser er viktig for meg. Tar storbyferie i egen by og gjerne flere gallerier og kanskje en forestilling på samme dag. Men må bli flinkere til å komme ut av Oslo også. Vi har mye spennende som skjer i Norge og høyt nivå på mange kunstfelt.  For en uke siden så jeg Killi-Olsen i Kunststallen, «Oslo kommunes» kunst i Kunstnernes hus og Vigeland museet på samme formiddag. Neste uke blir det Operaballetten med koreografi av Jo Strømgren. Jeg har vært heldig å jobbe med Strømgren tidligere og har danset med flere av danserne i Operaballetten i studietiden. Det gjør det selvfølgelig litt ekstra gøy å følge med på Operaen. For lommeboka er det heldigvis også mulig til å få gode kulturopplevelser gjennom nett, radio og tv. Heia NRK! J

7)    Hvordan ser kunstnerskapet ditt ut fremover? Har du langsiktige mål eller jobber du fra verk til verk?
Jeg har hatt god tid til å tenke på former og temaer jeg ønsker å skape. Har en god driv nå ettersom jeg har tid og mulighet. Skal fortsette å fokusere på trearbeid og gi gass på litt større prosjekter. Skal ikke tenke spekulativt om arbeidet, men gjøre akkurat det jeg vil. Så er jeg på sikt avhengig av responsen det får og da hvilke nye muligheter det gir.

Nytt prosjekt fra Anders Pfeffer Gjengedal: The Snark
Del på Facebook!