Kunstnerintervju #10 – Marianne Wiig Storaas

Marianne Wiig Storaas viser to malerier på Østlandsutstillingen 2019 (II) på Røgden Bruk: Kyrre fra 2017 og Gangen fra 2018. Begge arbeidene måler 120 x 89 cm og er laget i olje på lerret.

Marianne Wiig Storaas, Gangen, 2018

Intervju

  1. Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
    Jeg gjorde ikke så mye annet enn å tegne og spille fotball da jeg var liten. Jeg ble en god fotballspiller, men da valget skulle tas var det ikke så vanskelig å velge kunstner fremfor sportsidiot.
  2. Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
    Hele poenget for meg med å lage bilder har vært å si noe om det å være menneske. Jeg bruker personlige opplevelser og nære omgivelser som referanser for mine malerier. Jeg ønsker å portrettere steder og mennesker, og få frem stemninger som rommer både sorg og glede. Jeg vil la betrakteren ta del i private rom som kan vise seg å romme allmenne erfaringer.
  3. Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
    Jeg har vært med en gang tidligere, Østfold kunstnersenter i -95, akkurat da jeg begynte på Kunstakademiet. Å være med på en mønstring som jubileumsutstillingen så mange år etter er stor stas.
  4. Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
    Motivene i maleriene er fra Tenvikstorp i Sverige rett utenfor Årjäng. Et familiested i Värmland som jeg har en sterk tilknytning til. Interiørmaleriene beskriver ulike fysiske og mentale rom og bruken av elementer som vinduer, gardiner og ulike lystemperaturer er med på å gjøre bildene intime. Komposisjonene er delt opp som minimalistiske abstraksjoner, men har også røtter i nederlandsk 1600-talls maleri. Det finnes en forgrunn og en bakgrunn, inne og ute, men hvor perspektivet skal gi deg en følelse av at det er andre til stede også utenfor billedflaten. En fornemmelse av menneskelig eksistens i generelt mennesketomme omgivelser.
  5. Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
    Jeg tenker at Østlandsutstillingen allerede fungerer fint. Med skiftende visningslokaler og et alternativ til Oslo og Høstutstillingen vil den nok leve i 40 år til.
Del på Facebook!