Kunstnerintervju #11 – Lillian Tørlen

Lillian Tørlen deltar med to skulpturer på Østlandsutstillingen 2019 (II) på Røgden Bruk: Under the heater (2016) og In the corner IV (2018). Begge arbeidene er laget i keramikk og måler henholdsvis 19x16x15cm og 43x27x21cm. Bildet under viser at skulpturen Under the heater utstilles på en nye måte – den er flyttet fra «under radiatoren» til «over døren». Selv om skulpturene til Tørlen er stedsspesifikke i det hun lager dem, så kan de tilpasses nye steder og blir dermed stedssensitive.

Lillian Tørlen, Under the heater, 2016, Foto: Ivor Krgo
Lillian Tørlen – Under the heater

Kunstnerintervju

 1)    Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Jeg «oppdaget» aldri at jeg ville bli kunstner. Det var mer snakk om å lete og finne den riktige veien for meg – hva jeg trivdes med, og hva føltes riktig for meg å jobbe med. Jeg har alltid skapt – om det var gjennom tegning, maling eller leire spilte liten rolle, jeg benyttet det jeg hadde tilgjengelig. Og etterhvert som jeg fikk, og fant, muligheter til å lære mer om ting jeg hadde lyst å lære om – så tok jeg dem.

2)    Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Fra hvor som helst den griper meg. Men i hovedsak kan jeg si våre omgivelser, og vårt forhold til disse.

3)    Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Nei, det blir første gang og utrolig hyggelig å være med.

4)    Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
«Under the heater» og «In the corner IV» er en del av serien «Levels of Attachment and Belonging» – keramiske vaser som er presset, skvist og formet av listverk, kanter, hjørner og møblement. I denne serien er vasene definert av det opprinnelige visningsstedets arkitektur og interiør, og forholder seg på ulikt vis til omgivelsene. Noen ganger fremkommer dette gjennom subtile spor, mens andre synes å ha blitt tvunget inn i ulike rom på brutalt vis. Der noen har beholdt sitt potensiale som en funksjonell vase, står andre igjen som ubrukelige sammenklemte objekter hvor vasens kjennetegn nærmest er visket ut.

Det er tatt utgangspunkt i vasen som objekt for å undersøke tilhørighet og tilpasning som tematikk, og kompromissene man ofte må gjøre for å «passe inn». Vasens former beskrives ut fra menneskekroppens anatomi; fot, mage, skuldre og hals, og disse antropomorfe kvaliteter – sammen med den uglaserte keramikkens organiske uttrykk – inviterer til en kroppslig og psykologisk lesning.

Forflytningen av disse stedspesifikke vasene fra det originale utstillingsstedet er en videreføring av tematikken. I en ny kontekst går de i dialog med omgivelsene på andre måter – både fysisk og konseptuelt. Noen av vasene er tilpasset hjørner og kanter og kan lett finne lignende steder å høre til rent fysisk. Andre er ikke er like tilpasningsdyktige, og form og avtrykk forteller tydelig om andre omgivelser. Da blir det nettopp den tilknytningen som ikke finnes, i hvilken grad de ikke hører hjemme, som blir fokuset.

5)    Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Først har jeg noen «medium»-størrelse prosjekter planlagt – blant annet skal jeg utvikle keramiske elementer i forbindelse med et Steinbeisser-prosjekt («Experimental Gastronomy») i Wien i oktober. Etter det gleder jeg meg til å jobbe med utstilling på Tegnerforbundet i 2020. 

Del på Facebook!