Kunstnerintervju #14 – Hilde Frantzen

Hilde Frantzen deltar med verket Måling: Svaberg, Bodøsjøen, Nordland i Østlandsutstillingen (I) 2019 i House of Foundation. Frantzen er opptatt av den fysiske følelsen i møte med naturen og ønsker å avle fram den samme følelsen hos betrakteren i møte med sine arbeider. Prosjektet handler om å fange bevegelsene i terrenget gjennom en metode hvor hun maler rutenett på tekstil, som tas med ut og legges på eller i naturen. På denne måten fanges landskapet på en grafisk måte og hun sitter igjen med en oversikt over de faktiske bevegelsene i bakken. Rutenettet står i kontrast til naturen rundt, og kan oppleves som om en virtuell verden har falt ned i naturen. I dagligtalen bruker vi ofte naturen for å orientere oss og å ha noe fysisk å måle oss mot, for eksempel; lett som en fjær, tung som en stein, høy som et fjell osv. Frantzen synes det er interessant å studere dette nærmere i denne tiden hvor megabyte og gigabyte er de mest brukte målenhetene. Personlig synes hun det er utfordrende å forholde meg til fysikken. Hvor mye veier en megabyte? Hvor tynn er en tiff-fil?

Måling: Svaberg, Bodøsjøen, Nordland

1)  Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
En blanding av interesse og tilfeldigheter.

2)  Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Den fysiske følelsen i møte med naturen opptar meg, og jeg ønsker å avle fram den samme følelsen hos betrakteren i møte med mine arbeider.

Prosjektet jeg jobber med handler om og fange bevegelsene i terrenget. Jeg har jobbet fram en metode hvor jeg maler rutenett på tekstil, som jeg tar med ut og legger på naturen. På denne måten fanger jeg landskapet på en grafisk måte. Jeg sitter igjen med en oversikt over de faktiske bevegelsene i bakken.

3)  Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Jeg deltok på østlandsutstillingen i 2016. Det var fint å ha et arbeid som vandret rundt   over lengere tid.

Å få være med på jubileumsutstillingen  er litt ekstra stas.

4)  Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Jeg måler landskapet basert på en annen type persepsjon enn landskapsmålernes maskinstyrte GPSer og satellittutstyr for terrengdata. Hvor GPS handler om orientering og bevegelse gjennom landskap, opererer jeg  i en helt annen skala – en menneskelig skala som relaterer til hånden , kroppen og berøring. Jeg blir kjent med landskapet ved å stoppe opp og konkret kjenne på bakken under føttene, under hendene. Jeg presser tekstilen ned i sprekker og former den etter terrenget. Og det blir til en mer preformativ handling. Hver eneste sten, sprekk, vindpust eller bevegelse i terrenget gjør utslag på rutenettet og den myke tekstilen. Resultatene fremstår for meg som landskapsmalerier, men jeg trenger naturen for å aktivisere maleriene. Rutenettet står i kontrast til naturen rundt, og det kan oppleves som om en virtuell verden har falt ned i naturen. I prosessen omgjør jeg det strenge rutenettet til noe bevegelig, mykt og mer tilfeldig.

I prosessen omgjør jeg det strenge rutenettet til noe bevegelig og mykt .Deretter maler jeg motivet over på en malt bomulls-lerret. I maleakten må intuisjon og innøvd forståelse av rom og komposisjon skyves til side. Her må hver strek gjengis nøyaktig som i fotografiet for at illusjonen av romlighet skal kunne oppstå i det ferdige verket.

5)  Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Jeg jobber nå mot en gruppeutstilling på Oppland kunstsenter og en separatutstilling på Babel visningsrom til høsten, hvor jeg også skal ha en to måneders arbeidsopphold på LKV.

6)  Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Hvis Østlandsutstillingen fortsetter og utvikle seg, som den har gjort jevnt og trutt de siste 40 åra, kommer det til å gå bra.

Del på Facebook!