Kunstnerintervju #15 – Torgeir Husevaag

Torgeir Husevaag deltar med to tusjtegninger Worlds in Collision 5 & 6, 2018, i Østlandsutstillingen (I) 2019 i House of Foundation. Tegningene er del av en serie generative arbeider laget med gjentatte små gester, kjappe splittpenn-skraveringer hvor unøyaktigheter forplanter seg så det oppstår irregulære mønstre. Egentlig er verkene bare manifestasjoner av betingelsene for sin egen tilblivelse, men kan åpenbart vekke assosiasjoner i mange retninger. Betingelsene er bestemt på forhånd og følges slavisk, så selve utførelsen av en tegning er befriende fritt for valgmuligheter. Når denne er fullført evalueres resultatet og betingelsene kan endres før neste forsøk – ut fra hva som kunne ha oppstått, kunne ha blitt … som ville vært så mye mer visuelt stimulerende … hvis jeg bare hadde …

Metoden er på én måte streng og analytisk. Samtidig er den leken, for det finnes en uendelighet av valg mellom tegninger. Worlds in Collision-serien er også ganske upretensiøs i utgangspunktet. Den startet som en respons på coveret til et album (med samme navn) av bandet Pere Ubu. Bra band, dårlig album. Bra tittel, stygt cover. Her var det helt klart forbedringspotensiale. Og utforskningspotensiale. Og potensiale for å kunne lage en lang serie hvor variasjonen mellom delene kan være vel så interessant som enkeltdelene i seg selv

1)  Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Jeg ville egentlig bli tegneserietegner, men kom litt tilfeldig inn på en kunstskole. Først da fikk jeg virkelig øynene opp for kunst og fant ut at det var det jeg ville drive med.

2)  Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Visuelt inspireres jeg mest av kart og infografikk (diagrammer, statistikk etc), gjerne litt gamle, rare og klønete ting. Innholdsmessig av nyheter og verdens små og store mysterier. Metodisk og presentasjonsmessig av andre kunstnere. Men egentlig trenger jeg ikke være «inspirert» hele tiden. Arbeidene mine skapes over lang tid, og blir utviklet i en dialog med sin egen logikk.

3)  Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Nei, jeg har ikke deltatt tidligere. Egentlig har jeg ikke tenkt så mye over at det er jubileum, men hvis det skaper litt ekstra blest, er det jo flott. At det lages en stor, grundig katalog, gjør også at man har noe å vise til i ettertid.

4)  Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Jeg stiller ut to generative pennetegninger. De er en slags konsentrasjonsøvelser hvor jeg prøver å unngå unøyaktigheter. Jeg er avhengig av å mislykkes i dette, siden unøyaktighetene starter en form for kjedereaksjoner. Premissene for hvordan disse kan utvikle seg er satt på forhånd, men utviklingen er uforutsigbar, så hver tegning er et lite eksperiment.

5)  Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
En kraftig utvidet versjon/ serie tegninger beslektet med dem jeg stiller ut på Østlandsutstillingen.

6)  Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
2059: AI-kuraterte AI-kunstnere stiller ut på plattformer vi i dag ikke kan forestille oss for et publikum som … (?) Nei, jeg aner ikke. Synes årets program med mange utstillingssteder virker bra, og håper det kan videreutvikles. Og så håper jeg Østlandsutstillingen IKKE utvikler seg i tråd med tendensen i kunstverdenen for tiden – at man fjerner åpne søknader og gjør den til enda en generisk kuratorboltreplass.

Del på Facebook!