Kunstnerintervju #21 Bjørn Bjarre

I dag presenteres Bjørn Bjarre som deltar med 5 tegninger på Østlandsutstillingen 2018. Tegningene er fra serien Solaris og har oppstått i perioden 2013-2018: Solaris (Notater og skisser / Notes and Sketches, #16, #27, #28, #29 og #30), blekk på papir, 14,5×10,5cm.

Bjørn Bjarre -Solaris #27

1)    Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Jeg har alltid vært kunstner, selv om jeg i en periode hadde så stor ærefrykt for kunsten at jeg ikke våget å kalle meg det. Jeg har alltid tegnet. Jeg ble født med fargestift i hånda, hehe. Jeg sluttet aldri å leke, tegne og stille spørsmål. Oppdragelsen virket ikke helt på meg. Mange hendelser/ting/følelser ledet til at kunsten ble mitt yrke; En følelse av at noe er galt med verden, dårlig kommunikasjonsevne pga talefeil, utenforskap som følge av mobbing, fremmedgjøring i det kapitalistiske samfunnet, rare tegneserier… Jeg ville bli tegneserietegner først, etter at min far gav meg Tintin på dansk som ni-åring. Da jeg ble litt eldre oppdaget jeg tegneseriebladet Heavy Metal, hvor jeg leste et intervju med Science-Fiction forfatteren Philip K. Dick. Etter det ble verden aldri den samme, og veien til kunsten var ikke lang.

2)    Hva er utfordringen å jobbe som kunstner i dag?
Billedkunstnere har lavest inntekt av alle yrkesgrupper i Norge. De statlige støtteordningene norske kunstnerne har kjempet fram er i stadig fare for å forsvinne, og må ikke tas for gitt! Det er en utfordring å få politikere til å verdsette det «unyttige» arbeidet, det som ikke kan måles i penger. Kunstneryrket er økonomisk uforutsigbart, og man må ta andre jobber for å overleve. Det er veldig få som kan leve av salg av egne arbeider, og det er konkurranse om stipend, utstillingsplass, oppmerksomhet osv. Jeg føler meg imidlertid privilegert som pga tilfeldigheter, skjebne og flaks har taklet de fleste utfordringene. Jeg har garantiinntekt fra staten, langtidskontrakt på sentralt atelier i Oslo og lært meg å jobbe alene uten å bli fortalt hva jeg skal gjøre. Jeg har vært heldig, og kan faktisk det meste av tiden konsentrere meg om å lage kunst. Men jeg vil trekke fram utfordringer som stadig er der – som samtidig er en forutsetning for å lage bra kunst – og det er tvilen om når et kunstverk er ferdig, om det kommuniserer mine intensjoner, om det svarer til egne kriterier for kvalitet. For å få svar på det kreves tid, ensom refleksjon og dialog med andre kunstnere, og det kan være en utfordring noen ganger å stå alene med egen usikkerhet. Som Ibsen sier det: Å leve er krig med trolle i hjertets og hjernens hvelv. Å dikte, – det er å holde dommedag over seg selv.

3)    Hvor henter du inspirasjon og idéer fra?
Fra mitt eget og andres liv, fra litteratur, film, musikk, andre kunstnere… YouTube, Solaris, ja, hele universet. Men den viktigste inspirasjonen kommer når jeg er oppslukt i arbeidet.

4)    Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på Østlandsutstillingen?
Jeg har ikke deltatt før, og deltakelse er en stor anerkjennelse fra juryen. Det betyr også at min kunst kanskje kommer ut til nye mennesker.

5)    Er det noe spesielt du ønsker å formidle med kunsten som du viser på ØU2018?
Ja! Vær oppmerksom.

6)    Er det en utstilling eller et kunstnerisk event som du gleder deg til utover sommeren/høsten 2018?
Festspillutstilling i Bergen med Torbjørn Rødland, Laurie Anderson konsert i Oslo til høsten, Anish Kapoor på Galleri F15, min egen utstilling som åpner på Noplace 17 august, og Tegneklubbens utstilling på Tegnerforbundet som åpner 23 august.

7)    Hvordan ser kunstnerskapet ditt ut fremover? Har du langsiktige mål eller jobber du fra verk til verk?
Jeg jobber langsiktig og tålmodig med livsverket. Flere verk samtidig som overlapper hverandre. Prosessen er viktigere enn resultatet, og den slutter ikke ennå.

Del på Facebook!