Kunstnerintervju #29 Beate Petersen

Beate Petersen viser tre arbeider i Kongsberg Kunstforening: Nattens dronning 2, 4 og 5. Blyantetegningene på papir er fra 2016 og måler 35x26cm.

1 Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Det var ikke selvsagt. På begynnelsen av 1980-tallet studerte jeg elektronikk på NTH, og avsluttet studiene med en diplomoppgave som handlet om hvordan elektroniske nettverk potensielt, i fremtiden, ville føre til overvåkning, polarisering  av offentligheten og, på individuelt plan, svekket evne til konsentrasjon og tilstedeværelse. Deretter begynte jeg med kunst. Det opplevdes som et frirom, et sted der andre modeller for virkeligheten kunne prøves ut. I dag, når jeg ser hvordan det har gått, tenker jeg av og til at jeg kanskje skulle fortsatt der jeg slapp.

2 Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Jeg har reist masse i Russland, Midtøsten og Nord-Afrika, og vært veldig opptatt av hvordan verdensbilder og virkelighetsforståelser dannes. Mange av mine arbeider i det siste tiåret –  jeg har laget flere dokumentarfilmer, alene eller sammen med andre – har nettopp tatt utgangspunkt i politiske, religiøse og historiske forhold i disse områdene.  Tegningen er dokumentarfilmens motstykke, og representerer et stille, kontemplativt rom. 

3 Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Jeg har deltatt på Østlandsutstillingen tidligere. Jeg er veldig glad i denne typen utstillinger, som henvender seg bredt. Å være med på jubileumsutstillingen synes jeg er flott. 

4 Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Hvert år de siste årene har jeg hatt  et arbeidsopphold i Arnold Haukelands gamle atelier på Tenerife. I hagen står det et kaktustre, en uekte Nattens Dronning. De vakre blomstene har et kort liv: de blomstrer bare en eneste natt. Når morgenlyset kommer, trekker de seg sammen og forkrøples. Formalt sett minner disse forkrøplede blomstene om de størknede lavaformasjonene som øya består av, og også på firfirslene som er overalt. Så en lokal natur speiler en annen; blomster ligner på fjell som ligner på dyr. Tegningene er en øvelse i å observere de ulike stadiene, og å tegne dem ned så nøyaktig som mulig, samtidig som utgangspunktet etter hvert transformeres, og helt egne figurer oppstår.

5    Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Jeg arbeider med en dokumentar der jeg gjennom videoopptak, arkivmateriale og animasjon tar for meg den russiske tradisjonen for hellig dårskap. Det er et fenomen som var spesielt populært på 1400- og 1500-tallet, men som er aktuelt også i vår tid, både blant de troende og i motkulturen. Som hellig dåre underkastet man seg et ydmykhets- og lidelsesideal og avdekket maktmisbruk og forfengelighet gjennom gåtefulle og provoserende opptredener. Dokumentarens omdreiningspunkt er St Petersburgs skytshelgen, Xenia, som på midten av 1700-tallet møtte opp i sin manns begravelse iført hans uniform, og sa at det var hun som var død, ikke han. Deretter inntok hun rollen som hellig dåre, og har siden den gang utført mirakler, også fra graven.

6 Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Jeg synes at det er fint med utstillinger som kurateres profesjonelt, men likevel henvender seg bredt, og prøver å få mest mulig informasjon ut til publikum. Ikke minst bidrar disse kunstnerintervjuene til akkurat det. Jeg ønsker meg mer av slikt. 

Del på Facebook!