Kunstnerintervju #33 Karl Ingar Røys

Karl Ingar Røys viser videoen Rianxeira i Østlandsutstillingen 2018, en 15 min lang video om det spanske gate-koret La Solfónica. Arbeidet kan sees på Vestfossen Kunstlaboratorium.

1)  Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Under mitt tredje år på jusstudiet ved Universitetet i Tromsø så kom jeg over en annonse for en studentutstilling. Jeg leverte inn et bilde som jeg hadde pusla med etter lange dager på lesesalen, fylte ut et skjema med tittel og dimensjoner og skreiv at det ikke var til salgs. Jeg ville ha det på veggen sjøl. Tenkte ikke mer over det før jeg ble oppringt av NRK P3 som ville intervjue meg om utstillinga – for deretter å få en henvendelse fra Universitetet om at de ville kjøpe ”verket” mitt. Hvor mye skulle jeg ha for kunsten?, spurte Universitetet. Drit i prisen sa min fader, det er en heder og ære! Slik var det og sånn er det vel også i dag.

2)    Hva er utfordringen å jobbe som kunstner i dag?
I utgangspunktet føler jeg meg veldig privilegert i og med at jeg kan gjøre det jeg liker best – men utfordringen i dag er nok de samme som de har vært tidligere når det gjelder økonomi, trygderettigheter, sykelønn, pensjon. Men som kunstnere så spiser vi utfordringer som drops .

3)    Hvor henter du inspirasjon og idéer fra?
Ingenting overgår virkeligheten.

4)    Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på Østlandsutstillingen?
Jeg har ikke deltatt på Østlandsutstillingen før så dette ser jeg fram til – det er en viktig kunstnerinitiert utstilling. Takk til juryen og alle de som har jobbet frem denne utstillingen i år!

5)    Er det noe spesielt du ønsker å formidle med kunsten som du viser på ØU2018?
Essensen i mine kunstarbeider kan nok leses som en refleksjon av min bakgrunn i Jusstudier ved Universitetet i Tromsø, Critical Fine Art Practice fra Central Saint Martins College of Art i London til min pågående Master i Samanliknande Politikk ved Universitetet i Bergen der jeg skriver om kulturell aktivisme fra et akademisk perspektiv. I min kunst jobber jeg med parallelle interessefelt der jeg mer fysisk går inn og utforsker hvordan kunst reflekterer og påvirker samfunnet rundt seg i kraft av sin energi, identitet og struktur. Det er en mer deltagende rolle. Det er en viktig faktor. I min film Rianxeira som vises på Østlandsutstillingen ble jeg invitert til å følge sangerne i gate-koret La Solfónica på øvinger og i demonstrasjoner over en periode på nesten to år. La Solfónica er et kor som vokste ut av protestene i Madrids Puerta del Sol 15. mai 2011. Koret opptrer i demonstrasjoner med et mål om å bringe klassisk musikk ut av institusjonene og aktualisere en samtidstematikk helt i ånden til komponister som Giuseppe Verdi som i operaen Nabucco (1841) kjempet for en frigjøringen av Nord-Italia fra Østerrike. Dirigenten i La Solfónica David Alegre sier at Nabuccos budskap fortsatt resonerer i Spania, mer enn 170 år senere. ”På den tiden var det en politisk og militær okkupasjon, i dag er okkupasjonen økonomisk og ideologisk.» Rianxeira er en film om kollektiv resonans og dissonans som dissidens.

6)    Er det en utstilling eller et kunstnerisk event som du gleder deg til utover sommeren/høsten 2018?
Berlin Biennalen som starter 9 juni har som sloganWe don’t need another hero” og det høres jo lovende ut! Ellers alt som den Chilenske kunstneren Alfredo Jaar finner på, Vestlandsutstillingen 2018som for første gang består av seks separatutstillinger isteden for en gruppeutstilling. Ellers så følger jeg gjerne med på hva Pikene på Broen gjør i Barentsregionen, et område som er en interessant katalysator for geopolitisk sameksistens.

7)    Hvordan ser kunstnerskapet ditt fremover? Har du langsiktige mål eller jobber du fra verk til verk?
Jeg jobber ofte tematisk langsiktig i mine prosjekter da det tar tid å samle inn relevant informasjon, møte og bli kjent med de menneskene som jeg involverer, men ting kan også skje spontant i en rett setting til riktig tid. Det gjelder å være klar for det meste og etter noen år der jeg har jobbet utfra en kontinuerlig strategi så ser jeg ”ting” som passer inn i mine prosjekter mye mer intuitivt. Jeg drar nå først til Burma og Thailand der jeg skal vise noen filmer som jeg har laget der tidligere i en serie som heter ”The Art of Transition” – en tematikk som også inkluderer en plattform for samtaler om kulturell aktivisme. I Thailand skal jeg og produsere et nytt filmprosjekt under et opphold jeg har på Tentacles Art Space.  Deretter drar jeg til Berlin på en Artist Recidency hos ZK/U – Center for Art and Urbanistic der jeg skal jobbe med et nytt prosjekt om urban aktivisme og gentrifisering. Innimellom alt dette skal jeg tilbake til Madrid og Barcelona for å presentere Rianxeira filmen som vises her under Østlandsutstillingen sammen med koret som jeg har filmet, og det blir mye mer – jeg gleder meg!

Del på Facebook!