Kunstnerintervju #35 Simen Kjellin

Simen Kjellin deltar med tre fotografier på Østlandsutstillinge 2019 (IV) i Kongsberg Kunstforeningen. Fotogafiene er fra 2017 og er del av serien “Spor”: Åsted 005, Åsted 008 og Åsted 009 (innrammet 120x90cm).

1.        Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Det var helt tilfeldig at jeg begynte med foto da jeg var i begynnelsen av tjueårene. Jeg hadde aldri tenkt på å bli fotograf eller å jobbe med noen form for visuelt uttrykk, og studerte for å bli noe helt annet. Men en kamerat gikk på privat fotoskole og dro meg inn i miljøet der. Jeg synes det virket spennende og fikk lyst til å gi det en sjanse jeg også. Så jeg fikk låne et kamera og begynte på kveldskurs mens jeg jobbet fulltid om dagen. Men jeg gikk aldri videre på noen kunstnerutdannelse og ser på meg selv som fotograf og ikke kunstner. Samtidig har jeg helt klart en kunstnerisk ambisjon med arbeidene jeg gjør etter at jeg begynte å jobbe med egne prosjekter for noen år siden. 

2.              Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Jeg jobber for det meste dokumentarisk i prosjektene mine. Så inspirasjonen kommer nok fra hva jeg ser rundt meg og mine egne erfaringer og opplevelser. 

3.              Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Jeg har bare søkt på Østlandsutstillingen en gang tidligere og dette er første gangen jeg deltar. Er utrolig stolt over å få debutere på jubileumsutstillingen. 

4.              Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Arbeidene er en del av en større serie jeg har kalt “Spor”, der jeg har fotografert steder hvor mennesker har blitt drept eller blitt funnet døde. Dette er steder vi passerer og ferdes i uten at de har noen større betydning for oss. Men for noen er det stedet der livet deres tok slutt. Jeg ønsket å utforske om dette gjør noe med et sted, og om vissheten om hva som har skjedd gjør noe med hvordan vi forholder oss til dem. Jeg har valgt å ikke si noe om hvor stedene befinner seg eller hvem ofrene er. Betrakteren skal vite at noe har skjedd, men det er ikke viktig for meg å fortelle akkurat hva. Alle fotografiene i serien representerer også en død som kom brått og for tidlig, og sier kanskje noe om vår egen sårbarhet og sporene vi etterlater oss når vi er borte. 

5.              Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Jeg er helt i startgropa på to nye prosjekter. Det føles litt tidlig å si så mye om dem, men i begge fotograferer jeg arkitektur og konstruksjoner som uttrykker noe om aggresjon og kontroll. 

6.              Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Jeg liker årets modell med flere visningssteder spredt utover landsdelen. Og tror det er viktig at man alltid ser på nye muligheter for å endre på formatet. Hvis det er noe jeg ville ha endret når det kommer til meg selv, er det kanskje å få deltatt mer i formidlingsarbeidet knyttet til utstillingen. Det hadde for eksempel vært veldig gøy å få møte skoleklasser og snakke om arbeidene med dem.

Del på Facebook!