Kunstnerintervju #36 Thomas Kvam

Thomas Kvam stiller ut maleriet The Hamsun session 7. referanse maleri nr 2 på Østlandsutstillingen 2019 (IV) i Kongsberg Kunstforening. Verket er malt med kritt og akryl på lerret, måler 160x200cm og er fra 2018.

1)    Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Jeg oppdaget ikke at jeg ville bli kunstner og man skal heller ikke beskylde kunsten for å oppdage meg. Det var heller som dette: Du går inn i en labyrintisk zoologisk hage, du mister retningen, oversikten, kanskje til og med deg selv, for så  oppdage at du har forvillet deg inn ett av burene. Du forsøker å rømme men døren har låst seg. Så sitter du der og stirrer på de som er utenfor buret – usikker på hvem som egentlig er sperret inne. 

2)    Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
For meg er kunst et kontinuerlig arbeid, en motor som går jevnt og trutt, noen ganger dunker den av gårde som en gammel snekke, andre ganger som en Tesla på autopilot. Jeg går rett og slett på jobb 8 timer om dagen. Noen arbeidsdager er selvfølgelig bedre enn andre – men å arbeide på inspirasjon? Det er en luksus få kunstnere forunt.

3)    Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Selv om jeg er født i Drammen og vokste opp i Buskerud har jeg aldri deltatt eller søkt Østlandsutstillingen før i år. For å være ærlig, er det sterkeste minnet jeg har fra Drammen og omegn, drømmen om å komme derifra – så fort som faen. Jeg har et helt annet blikk på regionen i dag, mye er forandret, jeg er forandret og det var utrolig hyggelig å få være med på jubileumsutstillingen. 

4)    Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Isteden for at jeg kommer med en forsvarstale åpner jeg heller for kritikken. Debattinnlegget nedenunder skrevet av Carl C. G. Andersen ble publisert i Dagsavisen, Nye Meninger, 2017.

Er kunstneren og hans privatliv hevet over loven? En svært betenkelig sak. Vi leser i Aftenposten (31.05-17) at kunstneren Thomas Kvam har klusset og skriblet figurer på ca 30 fotografier som nå er lagt ut til offentlig skue. Fotoene er kopier av en psykiatrisk legerapport som viser samtaleopptegnelsene mellom Knut Hamsun og terapeut da forfatteren gikk i psykoanalyse i året 1926. 

Hvordan kan man etisk sett forsvare å legge ut notatene fra Hamsuns private psykoterapitimer til innsyn for allmenheten under påskudd av at slike personlige notater, kan kaste nytt lys over forfatteren og hans forfatterskap? 
Er en forfatter, som Hamsun i dette tilfelle, fullstendig fritt vilt for offentligheten?
Og, – hva hvis dette prinsippet om offentliggjøring av det innerste privatliv også skulle gjelde for deg og meg?? 
Hvor går grensen?? Eksisterer det overhodet noen grense? Hvilke moralsk-etiske argumenter skal legitimere slike rystende brudd på offentlighetsloven?? Kan noen forklare meg det og samtidig overbevise meg om at slike publiseringer overhodet har livets rett?? 

Jeg er stygt redd for at den fulle offentliggjøringen av Hamsuns psykoterapeutisk, private samtaler blir legitimert ene og alene p.g.a.kunstens og kunstneres «enestående» stilling i samfunnet. 

Det hersker dessverre fortsatt en falske ideologi om «kunstens frihet» og «opphøyethet». Denne klisjeen tjener samtidig til å legitimere kunstneren og hans/ hennes verk som FRITT VILT for offentlig skue og skittentøyvask. 

Denne gangen skjer overtrampet til og med innenfor kunstverdenen selv ved at kunstneren Thomas Kvam fremstiller korrespondansen som et kunstverk! 

Selv en av Norges største forbrytere gjennom tidene, ABB, fikk slippe unna offentliggjøring av, og innsyn i, hans innerste privatliv og samtaler med psykologiske institusjoner i barndommen. 

De lover som sikrer de verste mordere for innsyn i helsemyndighetenes private samtaler med «pasienten», gjelder åpenbart ikke for genierklærte personer og kunstnere. 

Eller,- er det med hensyn til foreldelsesloven at vårt mest private og sårbare liv fritt kan henges ut for offentligheten bare «vi» er ikoniske nok, på godt eller ondt??
Jeg trodde «middelalderens» gapestokk var en saga blott! 

Dette var litt av kritikken og for de som er interessert å lese mer om prosjektet anbefaler jeg boken om prosjektet: 

Thomas Kvam: Koding, Avkoding og kamuflasje, Redaktør: Evelyn Holm. publisert av: Uten Tittel. 2018

Weblink: http://www.utentittel.no/store/p19/Thomas_Kvam%3A_Koding%2C_Avkoding_og_kamuflasje_.html

5)    Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Det neste store er midtkarriere utstilling på Haugar Kunstmuseum neste vår – gleder meg til å oppsummere og sortere mitt arbeid fra midten av nitti- tallet frem til i dag. Men akkurat nå holder jeg på med innspurten på en ny roman. Min første roman med tittelen, Homo Sacco, kom på Cappelen høsten 2017 – og hvis alt går etter planen kommer det en ny vinteren 2020. 

6)    Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Jeg tenker kortreist kunst like økologisk som den er bærekraftig med ett karbon regnskap i null – ganske enkelt en opphopning postapokalyptisk urbant drivgods, ikke ulikt en Mad Max film. 

Del på Facebook!