Kunstnerintervju #45 – Hilde Honerud

Hilde Honerud deltar i Østlandsutstillingen (V) 2019 med arbeidet It is a light which objectifies everything and confirms nothing, Redningsteppe. Arbeidet er et fotografi fra Moria camp, en flyktningleir i Hellas. Honerud jobber med dokumentarfotografi, og i dette arbeidet spesifikt med det fysiske og visuelle rundt asyl.

Statement:
I dette verket jobber jeg spesifikt med det fysiske og visuelle rundt asyl. Opptakene er fra Moria camp, Europas sannsynligvis verste flyktningleir, som blir brukt av greske og europeiske myndigheter som en skremselsgård. Jeg er sterkt inspirert av A Fortunate Man. The Story of a Country Doctor (1967) av John Berger og Jean Mohr, som også tittelen er hentet fra, og Morten Qvenild og Frode Grytten sitt verk Area 51.
Mange av mine verk ligger tett på en journalistisk, dokumentarisk stil. Men jeg opplever at klassiske katastrofefotografier som nå omgir oss, lammer oss fort, bildet blir fort mer et objekt enn en meningsbærer. I dette verket undersøker jeg hvor langt jeg kan gå med form i bildene, hvor langt unna kan jeg gå fra det dokumentariske, der det i første øyekast kanskje ikke ser ut som jeg forteller om noe annet enn estetikk. Det handler altså om hva som oppstår mellom verkene og betrakteren, samtidig som verket har en meningsbærende relasjon til en akutt virkelighet.

Intervju:
1) Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Det er en helt unik måte å kommunisere og uttrykke seg på.

2)  Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Overalt. Samtaler, bøker, aviser, stemning, musikk – idéer og inspirasjon er noe som konstant er med meg

3) Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Ja, det har jeg. Alltid gøy å stille ut med flinke folk. Det er også flott at en institusjon som Østlandsutstillingen har holdt det gående i så mange år.

4) Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
It is a light which objectifies everything and confirms nothing er fra Moria Camp, en beryktet gresk flyktningleir. Gjennom den formale tilnærmingen til bildene undersøker jeg hvordan verket kan ha en meningsbærende relasjon til en akutt virkelighet, der politiske og sosiale forhold nedfeller seg i det estetiske og det ordinære.

5) Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Jeg jobber nå mot en utstilling på Buskerud kunstsenter som åpner 21. august. Det er en videreføring av arbeidene dere ser her, men hvor jeg denne gangen har arbeidet med en gruppe flykninger som driver med sport.

6) Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Jeg mener det som gjør at Østlandsutstillingen lykkes, er at den er inkluderende på den måten at alle har mulighet til å sende inn, men at komiteene holder fast ved et høyt kunstnerisk nivå slik at utstillingene i seg selv blir gode og interessante.

Del på Facebook!