Kunstnerintervju #7 – Roddy Bell

Roddy Bell viser tre grafiske arbeider i håndkolorert koldnål i Østlandsutstillingen 2019 (I) på House of Foundation. De tre arbeidene  The Grand Tour – Venice (som vi ser her), The Grand Tour – Sienna og The Grand tour – Sistine Chapel er fra den større serien «The Grand Tour» som omhandler den tidligere overklassens dannelsesreise og viser hvordan linjene kan trekkes til dagens selvrealisering.

 

1. Hvordan oppdaget du at du ville bli kunstner?
Det var så lenge siden!!! Min mor var hobbymaler, og jeg ble litt fascinert av det. Bestemte meg når jeg var 14/15 at jeg ville bli kunststudent.

2. Hvor henter du inspirasjon fra i dag?
Det meste fra litteratur, eldre kunst, og musikk

3. Har du deltatt på Østlandsutstillingen tidligere og hva betyr det for deg å stille ut på jubileumsutstillingen i år?
Nei jeg har ikke deltatt før. Veldig morsomt at Østlandsutstillingen kan fortsette med open call og vise kunst utenfor hovedstaden. Det representerer en fin demokratisk holdning som har vært viktig for norsk kunst tidligere.

4. Kan du fortelle litt om arbeidet du stiller ut?
Jeg stiller ut noen små grafikkarbeider, koldnål bearbeidet med lavering. De er en del av en større serie med maleri og grafikk som har tittelen “The Grand Tour”. I det 17. og 18. århundre, reiste velstående briter gjennom Europa for å oppleve klassisk kunst og kultur, for å raffinere deres sosiale status. Deres lengsel etter skjønnhet og behovet for å forstå verdiene det europeiske samfunnet var bygget på den gang virker litt komisk i dag. Overklassens kulturvoyeurisme? Men jeg mener at vi i dag opplever litt av den samme lengselen. Så min tilnærming er både med ironi og alvor.

5. Hva er ditt neste store kunstneriske prosjekt?
Nå har jeg holdt 3 separatutstillinger i løpet av de siste 2 årene, så da er det tilbake til atelieret og ny forskning, så får vi se.

6. Hvordan ser du for deg at Østlandsutstillingen kan/bør utvikle seg de neste 40 årene?
Hold fast på åpenhet. Tematisering innenfor open call kan fungere bra, særlig når juryen venter med å konkretisere hva temaet har muligheten til å utvikle seg mot, til verkene kommer inn, og ikke ut i fra en altfor stram forhåndsdefinering.

Da kan alle bli overasket!

Del på Facebook!