[fbshare type=»button» width=»100″] Videoverket Respirasjon av Siri Wohrm ble vist i Akershus Kunstsenter og Oppland Kunstsenter under Østlandsutstillingen 2016. Videoen er fra 2015 og er en lopped 9 sc sekvens.
For mer info se www.siriwohrm.com

Siri Wohrm
Siri Wohrm

Artist Statement
Min kunstneriske praksis sirkler rundt eksistensielle problemstillinger, forutsetningene og naturkreftene som alt og alle er underlagt. Som alt levende går også det materielle gjennom forandringer, ved bearbeidelse eller naturgitte prosesser. I spenningsfeltet der det menneskelig fremstilte møter den levende og organiske naturen, tilrettelegger jeg slik at noe finner form utover min umiddelbare kontroll. Arbeidene kjennetegnes av sirkulære bevegelser, gjentagelser og sykliske rytmer.

Vår eksistens avhenger av pusten, denne gjentagende urrytmen som følger oss gjennom livet. Å puste er ikke noe en normalt skal gjøre, men noe man skal la skje. Likevel er pusten den eneste av kroppens ubevisste fysiologiske prosesser vi kan styre bevisst. På lik linje som i mitt arbeid med gjærdeig er pusten noe jeg til en viss grad kan ta kontroll over, naturen har i begge til­ feller det siste ordet.

Respirasjon hever rødkulørt gjærdeig i en avklippet og knytt nylonstrømpe. Hendelsesforløpet er fotodoku­mentert med jevn intervall for deretter å bli redigert til en videosekvens med en rytme tilsvarende mitt ånddrett i hvilende tilstand. Sekvensen gjentas i en loop og spilles kontinuerlig gjennom hele utstillingsperioden som en påminnelse om både publikums og utstillingens eksistens, her og nå.

Østlandsutstillingen spurte Wohrm om hvilke prosjekter hun jobbet med nå og hun svarte: Prosjektet jeg arbeider med for tiden tar utgangspunkt i gipsens vesen og rolle innen skulpturtradisjon. Vanligvis blir gips anvendt som et kopimateriale i støpeformer, som et middel mot et sluttresultat. Jeg arbeider prosessorientert og sjelden mot et fiksert endepunkt. I dette tilfellet arbeider jeg med materialet i seg selv, blir kjent med hvor det oppstår og prosessene det går gjennom før og etter ekstraksjon. Gipsstein er det eneste materialet som etter menneskelig bearbeiding (oppvarming) kan bringes tilbake til sin opprinnelige tilstand ved tilsetning av vann.

I juni reiste jeg til en fredet gipsgruve i Skansbukta på Svalbard hvor det ble drevet forsøksdrift på begynnelsen av 1900-tallet. Sporene man i dag finner etter de korte periodene med gipsutvinning interesserer meg. Etter tillatelse fra Riksantikvaren, destruerte og rekonstruerte jeg en gipsstein basert på steinens egenskaper i gruven. Jeg lagde en støpeform av steinen, pulveriserte steinen, varmet opp gipspulveret før jeg tilslutt støpte pulveret tilbake til sin originale form ved å tilsette vann som hadde fordampet under oppvarmingen. Gipsproduksjonen ble gjenopptatt, denne gangen i småskala for hånd og uten kommersiell hensikt. Etter denne prosessen la jeg steinen tilbake der jeg fant den. Det er ingen åpenbare tegn på at min intervensjon har funnet sted. Jeg håper at mitt arbeid vil ligge urørt i den arktiske villmarken, side om side med de andre restene av menneskelig aktivitet. Min neste gipsdestinasjon planlegger jeg i en stor og aktiv gipsgruve i England.

Prosjektet ligner ikke i første øyekast på arbeidet jeg viste på Østlandsutstillingen, men sirkler rundt de samme problemstillingene der det menneskelig fremstilte møter den levende og organiske naturen.

Jeg vil anbefale å se Stille Revolt: Norsk prosess- og konseptkunst på 70- og 80-tallet på Museet for samtidskunst. Den står til 18.september, så dette er siste helgen og sjansen til å se utstillingen.

Del på Facebook!