Østlandsutstillingens pris 2020 går til Anne Karin Jortveit

Prisen for utstillingens mest markante verk 2020 tildeles Anne Karin Jortveit for verket Reisegods (klokka ringer ell’ve), 2018. Prisjuryen besto av Josefine Lyche, billedkunstner og Østlandsutstillingens juryleder, og Mariann Enge, konstituert ansvarlig redaktør for Kunstkritikk.

Juryens begrunnelse:

Det er merkelige og krevende tider vi lever i. Anne Karin Jortveits store tekstilarbeid Reisegods (klokka ringer ell’ve), bestående av lag på lag med mørke, røffe vevnader, fremstår som tidløst og åpent for fortolkning, men det er lett å relatere det til utfordringene vi står overfor som enkeltpersoner og samfunn. Tittelen antyder både at det handler om alt det vi bærer med oss i livet, og om å være nær et endepunkt. «Fare fare krigsmann, døden skal du lide, den som kommer aller sist, skal i den sorte gryte», som det heter i den mystiske sangleken som sitatet «klokka ringer ell’ve» er hentet fra.

Det er mulig å tenke på lagene med vevnader som lag på lag med sorg – privat sorg, kollektiv sorg, klimasorg. Men selv om det umiddelbare inntrykket er av et monumentalt mørke, finnes det både lysere islett og gliper i veven. Og selv om tittelen signaliserer fare, ligger også et håp der, om at det ikke er for sent. Kriser kan løses i ellevte time, og slik sett kan verket sees som en oppfordring til handling.

Jortveit tar selv ansvar i sitt arbeid med verket, ved at prosessene og materialene hun benytter er bærekraftige og økologiske. De naturfargede, ullduftende vevnadene er utført på grindvev med håndspunnet tråd, og man kan tydelig se spor av prosessen. Det er åpenbart et verk som det har vært tidkrevende å lage, og det er også et arbeid som gir mer om man bruker tid med det.

I årets vinnerbidrag kombineres solid håndverk og omtenksom gjennomførelse med en rammende tematikk. Avhengig av øynene som ser, kan det bringe assosiasjoner både til 70-tallsinteriør og black metal. Det er et tilbaketrukket og stillferdig verk, men likevel kraftfullt og alvorlig. Det er både konkret og abstrakt på samme tid, og i lagene med vevnader ligger også en meningsdybde.