Seminar – Åpning – Prisutdeling – Østlandsutstillingen 2014

Det faglige seminaret ble besøkt av neste 50 personer, mange tilreisende med lang vei – de fem foredragsholderne inspirerte med sine innlegg: Ole Lislerud, Roswitha Steinkopf, Fernanda Branco og Christine Istad/Lisa Pacini.

Åpningen i Kunstbanken samlet godt over 200 personer i dag. Det myldret av folk som så på og diskuterte kunst. Ingrid Blekastad, direktør Kunstbanken, ønsket velkommen. Mona K Lalim, styreleder for ØU, introduserte Østlandsutstillingens historikk og spesifiserte premissene for årets utstilling. Fylkesråd Lasse Juliussen delte ut to priser under åpningen.

Vi gratulerer INGJEBJØRG UNE HAGEN og HANS MARTIN ØIEN!


Østlandsutstillingen deler ut to priser; en til utstillingens mest markante verk, og en til det beste tredimensjonale arbeidet. Prisjuryen har tildelt prisen for mest markante verk til Hans Martin Øien for prosjektet F.K.K. (2013). Prisen for det beste tredimensjonale prosjektet ble tildelt Ingebjørg Une Hagen for verkene Hexapode 1-3.
Prisjuryen har vært sammen satt av Astri Tonoian, juryleder i Østlandsutstillingen, Lasse Juliussen, fylkesråd Hedmark fylkeskommune,
Mona Pahle Bjerke, kunstkritiker og Jorun Østberg, Galleri Vikerødegården.

Juryens begrunnelse:
Utstillingens mest markante verk:
F.K.K. (2013) av Hans Martin Øien
Prosjektet består av to nesten mannshøye legofigurer, en mann og en kvinne, utformet i flere ulike tresorter (Blant annet finér og eik.) Dette er et sterkt og tankevekkende prosjekt.
Lego er en kommersiell merkevare, et masseprodusert leketøy. Ved å gjøre denne masseproduserte plastfiguren om til en håndlaget, forseggjort treskulptur, vekker Øien en bevissthet i betrakteren knyttet til produksjon og konsum. Legofiguren har vi alle et forhold til. Det knytter seg til barnets og lekens verden, men når vi ser den forstørret slik som dette, blir vi brått klar over det skremmende og umenneskelige ved den. Figuren er stiv, leddet og statisk, og delene kan tas fra hverandre. Den detaljerte utformingen av kjønnsorganene forstreker det uhyggelig preget her. Kjønnsbehåringen er vakkert og nærmest ornamentalt skåret ut i klassisk treskurdstil. Dette kan sees som en tematisering av den groteske seksualiseringen av virkeligheten, som strekker seg helt inn i barneværelse, ikke minst i jenteuniverset med Friends-lego, My little pony og Barbie.
Begge Øiens legofigurer har stiliserte mønstre ulike steder på kroppen som skal illudere tatoveringer, og kvinnefiguren har også ring i brystvorten. Disse typiske ungdomsmarkørene kan sees som en tematisering av hvordan vi følger en nesten legoaktig bruksanvisning når vi visuelt forsøker å gi uttrykk for hvem vi er. Idenitet handler ikke i denne sammenheng om å uttrykke individualitet, men samhørighet, gjennom å gjøre akkurar det samme som de andre.
Det fantastiske håndverket som er nedlagt i dette prosjektet gir det en ekstra styrke. Prosjektet kan kanskje sees som uttrykk for en lengsel tilbake til en materialnærhet som i dag oppleves som langt på vei tapt i vår skjermbaserte virkelighet.
I evalueringen av dette prosjektet har juryen vektlagt verkets visuelle styrke, dets idérikdom og subtile humor. Juryen var også opptatt av prosjektets evne til å formulere sitt budskap visuelt, uten støtte fra noen tekst.
Utstillingens beste tredimesjonale verk:
Hexapode 1–3 av Ingebjørg Une Hagen

Verket består av tre enkeltstående og overdimensjonerte insekter som er satt sammen av flere elementer som tilsammen danner en skulpturell helhet.

Den umiddelbare opplevelsen av verket er en av styrkene i Hagens arbeider.

Ved nærmere blikk ser vi en svært detaljrik og humoristisk verden, der materialene består av blant annet tynt papir, folie, håndvesker, snorer og til og med en gammel ullstrikket badedrakt. På nært hold er verket tiltrekkende og leder oss inn på tanker om vårt forhold til ting og kan inspirere til tanker om gjenbruk. Måten kunstneren har satt sammen materialene kan fortelle oss som tilskuere om en omsorg og nøysommelighet bak utformingen. I en motsetning til det tiltrekkende og interessante ved de merkverdige skapningene fremkaller de også et ubehag i betrakteren. Insekter på en vegg kan assosieres med byggverk i ustand, forråtnelse, urenslighet og minner om menneskets angst til å miste kontroll over en bestand av fremmedorganismer.

Kunstneren har jobbet 2 dimensjonalt med motivkretsen i flere år før hun nå tar skrittet over i det 3 dimensjonale. Det latinske navnet ”Hexapode” betyr: ekte insekt med 6 bein. Både det latinske navnet og monteringen i tittekasser gir verket et preg av vitenskapelig tilnærming. I kontrast til det vitenskapelige og faktaorienterte har Hagen tilført insektene en personlighet og gitt fra seg elementer fra sin egen hverdag.

Hexapode kan like gjerne være en fortelling som minner oss på en utvikling i økologien som ikke lenger kan skilles mellom dyrerike og menneskerike, men om en global utvikling som markerer at alt henger sammen.

Monteringen i kasser er som en kontur rundt en hermetisert og avsluttet historie. Vekslingen mellom den umiddelbare humoren og et skremmende alvor og skaper en dynamisk og spennende dybde.