Sidsel Westbø – jubileumskunstner House of Foundation, Østfold

Sidsel Westbø «Skyer over landskap 3»

SIDSEL WESTBØ
Jubileumskunstner Østfold, solopresentasjon på House of Foundation

Deltok på Østlandsutstillingen i 1979, 1980, 1981, 1983, 1984 og 1987

Tekst av Marte Jølbo, kunstkonsulent for Østlandsutstillingens 40-årsjubileum.

Den enkle geometriske formen har alltid stått i sentrum i Sidsel Westbøs grafiske arbeider. Gjennom 50 år (hun var ferdig utdannet fra Kunstakademiet i 1970) har Westbø rendyrket et konsekvent geometrisk formspråk bestående av fargeflater kombinert med friere streker og riss. Fra 1970 til 1978 arbeidet Westbø hovedsakelig med serigrafi (silketrykk) før hun begynte å kombinere dette med koldnål høytrykk og som er den teknikken hun primært har arbeidet med siden slutten av 1990-tallet. Klare fargefelt og fri strek komponeres med utgangspunkt i natur og arkitektur. Tydelige inspirasjonskilder er blant annet russisk konstruktivisme og japansk byggekunst (Gjessing 1986) som begge kjennetegnes av enkle, klare preg.

Gjennom verkserier utfører Westbø grundige formmessige undersøkelser for eksempel av ulike naturfenomener som horisonten, skog, vind, skumring og måneskinn, eller hun utforsker hvordan lydlige elementer som ekko, klang og rytme kan gjenskapes i et geometrisk nonfigurativt billedspråk.  Serien Mellom trærne fra 1993 består av 13 studier av enkle vertikale linjer som skaper både mer og mindre tydelige trestammer. Trykkene som er utført i kombinasjon koldnål, høytrykk og serigrafi består av enkle linjer og fargefelt i hovedsakelig svart og hvitt, med enkelte innslag av en klar grønn- eller blåfarge. Utsnittet er strengt konsentrert rundt stammer uten greiner, vi ser heller aldri noen trekroner. Westbø har plassert oss stående på bakken inne i skogen mellom høye trær. Dermed rettes oppmerksomheten mot mellomrommene, de negative rommene. For folk som er bevandret i skog er gjengivelsen utrolig eksakt til tross for det abstrakte formspråket. Ved å variere avstandene mellom fargefeltene skapes det dynamikk mellom tetthet og åpenhet, noen steder er stemningen trykkende tett og mørk, andre steder helt lys med enkle riss eller antydninger til omriss. Innimellom får man et glimt av himmel eller en gresslysning, kanskje et solspill mellom det grønne i trekronene – klare felt av blått og grønt. Westbø legger alle elementene i billedflaten, så det blir opp til beskueren å erfare stemningen og rommene som oppstår. Mellom dem oppstår det også en organisk rytme etablert av avstanden mellom trærne – skogens rytme. Til tross for sine enkle bestanddeler oppleves disse grafiske arbeidene som svært dynamiske.

Flere verk og verkserier, blant annet utstilt ved Kunstnerforbundet i 2009 og Kunstverket Galleri i 2015, preges av en interesse for interiør og arkitektur. I serien Interiør finnes igjen et spill med perspektiv og fargeflater. Innenfor et avlangt rektangulært felt virker det som om plantegninger har blitt brettet ut, farger man kjenner fra interiørblader og fargekartene til maling er umiddelbare assosiasjoner. Igjen er det rette vinkler og kuber som dominerer billedflaten. Oppstillingen – denne slags «utbrettingen» og fargene bringer også tankene til Morandis stilleben. I en annen serie – Dialog med Mondrian kombineres fokuset på arkitektur med musikk. Man gjenkjenner Mondrians enkle kuber og fokus på forholdet mellom horisontalen og vertikalen, men Westbøs uttrykk er mer bombastisk, kun en primærfarge i hvert trykk, kombinert med svarte kuber. De er tyngre, men likevel rytmiske. Musikk, poesi og rytme finner man også i verk som Rød klang, Etterklang og Ekko hvor sirkelen er den geometriske hovedfiguren.

Blikket aktualiseres gjennomgående i Westbøs verker. Eksempler på verkstitler som navngir spesifikke fokaliseringspunkt er Gjennom vinduet, Stjernekikker og Utsikt til fjorden. Westbø behandler allmenne hverdagserfaringer som utsynet fra et hus eller blikket opp mot nattehimmelen med både lekenhet og alvor, noe som også gjenspeiles i dynamikken mellom stramme linjer og dynamiske håndriss i grafikken hennes. Det abstrakte formspråket er uttrykk for helt konkrete opplevelser, og for mange kanskje en mer nøyaktig gjengivelse av erfaringer man har enn en figurativ gjengivelse kan gi.

Sidsel Westbø er utdannet ved Statens Kunstakademi og Statens Håndverks- og Kunstindustriskole. Et utvalg av separatutstillinger består av utstillinger på blant annet Kunstverket Galleri (2015); Norske Grafikere (2007); Kunstnerforbundet (2005, 2001, 1995, 1988); Stavanger Kunstforening (2003); Oslo Kunstforening (2002, 1973); retrospektiv i Nasjonalgalleriet (1999); Finnskogsutstillingen (1990); Kunstnernes Hus (1986). Hun har også deltatt på en rekke gruppeutstillinger og grafikkbiennaler i inn- og utland. Arbeidene hennes er innkjøpt av blant annet Museet for samtidskunst, Nasjonalmuseet, Riksgalleriet, Norsk Kulturråd, British Museum, København Kulturfond og Oslo kommunes kunstsamlinger. Westbø har gjort kunstprosjekter i offentlige rom som blant annet inkluderer et integrert kunstverk med malte veggflater i 7 etasjer i Thonbygg i Rosenkrantzgt 16 – 18, Oslo. Andre utsmykninger inkluderer Haugsåsen Aldershjem, Skien, Vindern Bo- og servicesenter, Oslo, Oslo Lufthavn, Gardermoen, Regjeringskvartalet. Lærerhøgskolen, Stord, Stavanger Tinghus, Victoria Terrasse og Universitetet i Oslo.

 Kilder:
Kunstnerforbundet: http://kunstnerforbundet.no/utstillinger/178
Gjessing, Steinar: «Sidsel Westbø», Kunstnernes Hus, Oslo, 1986
Helliesen Sidsel: «Sidsel Westbø: Grafikk», Nasjonalgalleriet, Oslo, 1999