Oppsummering av seminaret – Kunst og Identitet / Art and Identity

Kunst og Identitet /Art and Identity – Seminar 6 juni kl. 11-15

[fbshare type=»button» width=»100″]

Seminaret ‘Kunst og identitet’ ble avholdt i tilknytting til åpningen av Østlandsutstillingen ‘Wer ist wo wer? Was ist wo was? – Identitet: menneske og sted’, som arrangeres av Østlandsutstillingen i samarbeid med galleri BOA, Tegnerforbundet og LNM. Her en liten oppsummering av foredragene.

 

Arne Jørgen Kjosbakken
Arne Jørgen Kjosbakken

Arne Jørgen Kjosbakken: Identitet fra vugge til grav. Om selv’ets utvikling i møte med historiene og relasjonene som livet gir.

Ingenting påvirker menneskets tanker, følelser og handlinger mer enn vår opplevelse av trygghet eller utrygghet. Trygghet og identitet oppstår på samme vis; i møtet mellom oss selv, andre og verden rundt oss. Trygghet og identitet skapes gjennom vår historie og kan tas fra oss i vår fremtid. Historien om oss selv endres og utvikles gjennom hele livsløpet. Hvordan kan vi vite hva som er sant og usant? Og er det viktig å skille mellom sant og usant?

Kjosbakken skisserte at alle mennesker gjennomgår sammen utvikling i livsløpet – først blir kroppen utviklet, deretter følelser og til slutt tanker. I vår sammenheng er forholdet mellom følelser og tanker viktig. Vitenskapen viser at følelser alltid opptrer brøkdeler av sekunder før tankene. Følelser gjør seg ikke til, de kan trekke en i ulike eller samme retninger, men ingen av dem er falske er feil. Tanker oppstår litt senere enn følelser, av og til bekrefter de følelsene, av og til bedømmer de følelsene og forsøker å skille i ”riktig” og ”gal”. Følelser bærer med seg historien vår, speiler kroppens kunnskap og er veldig direkte. Tanker vil oftest lede oss, vil fortelle oss noe og er gjerne knyttet til språket. Språket reorganiserer hvordan vi husker vår historie og kan overstyre følelser.

Når vi betrakter kunst vil alle disse aspekter spille inn: kunst / kultur kan sette i gang prosesser i betrakteren som er kjappere enn intellektuelle analyser av den. God kunst setter betrakteren i kontakt med det som er umiddelbar, henvender seg til følelser og viser motpoler. Det forklarer også hvorfor én person kan oppleve et byrom, en situasjon en kulturell kontekst som truende, mens en annen person kan være helt avslappet i den. Og det samme gjelder jo for kunstopplevelser – noen føler seg provosert, noen blir skremt, mens andre elsker det samme kunstverket. Kunst/kultur/arkitektur kan fremkalle mange direkte følelser i betrakteren.

”What matters in life is not what happens to you but what you remember and how you remember it.” Gabriel Garciá Márquez

Arne Jørgen Kjosbakken er psykologspesialist med fordypning i klinisk barne- og ungdomspsykologi, og siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Han er tilknyttet Montgomery AS, et privat psykologtilbud med hovedfokus på barn, unge og familier ut fra et tilknytnings- og intersubjektivt perspektiv. Han har tidligere jobbet i et dokumentarfilmselskap, og Montgomery AS har også et fokus på oppfølging av mennesker som er i medienes søkelys. 

 

Shwan Dler Qaradaki
Shwan Dler Qaradaki

Shwan Dler Qaradaki: Territoriumsløshet: menneske, kunst og sted

I sitt foredrag snakket Shwan Dler Qaradaki om identitet og territoriumsløshet i en multikulturell verden, basert på sine egne erfaringer og observasjoner. Han har brukt kunsten sin til å utforske denne tematikken: Er det viktig å ha stedstilhørighet for kunstnere, å lande et sted, eller kan man se på alle steder som sitt eget hjem? Blir disse begrepene eller fysisk miljø avgjørende for valg av en kunstnerisk problemstilling? Hva er fordelene og ulempene?

Qaradaki fortalte hvordan det var å vokse opp et sted og i en kultur, der en viktig del av hans identitet (som irakisk kurder) ikke fikk lov å eksistere offisielt. Qaradaki flyktet fra Irak og tilpasset seg alle landene han reiste gjennom. Denne reisen ble bearbeidet i et kunstnerisk prosjekt, som han presenterte sammen med prosjektet Salte Kyss på seminaret.

Han snakket om hvordan omgivelse kan være med å danne vårt identitet og hvordan vi påvirker omgivelsen. Når stedets tilhørighet blir sterk, begynner man for eksempel å identifiserer seg med stedet, med landet, byen, eget hus osv.. Sted påvirker oss og vi påvirker stedet, spesielt interiørmessig. I denne forbindelse viste Qaradaki sitt prosjekt You talking to me? OK, I’m going to paint your things.

Qaradaki konkluderte med at både stedet man oppholder seg på, menneskene man møter, klær og kulturelle regler påvirker den reisendes identitet.

Shwan Dler Qaradaki, født Suleimania i det irakiske Kurdistan, er en norsk billedkunstner som jobber med tegning, maleri, foto, installasjon og video. Shwan kom til Norge som politisk flyktning på slutten av året 1999. Han begynte sin utdannelse ved Kunstakademiet Sulaimani i Kurdistan i Irak i1991 og fortsatte med kunstutdannelse i Norge både ved NISS og Kunsthøgskolen i Oslo der han fullførte en mastergrad i 2009. 

 

Ole Møystad
Ole Møystad

Ole Møystad: Place and Identity – a dangerous blend

The Concept of Place was established in theory of architecture by Christian Norberg Schulz in the 1960-ies. It has since been adopted as an axiom in the general discourse and more particularly in the discourse on meaning and architecture. In 1990 the concept was adopted by the Norwegian Ministry of Environment as the basis for a National manual of environmental aesthetics.

While these manuals were distributed to all municipalities in Norway during the 1990ies, the political consequences of linking identity to place and implicitly to territory played out in the Balcan wars and the Middle East.

Møystad distinguished in his lecture between the physical building, it´s content and it´s intent and reflected on Sedelmeyers, Schulz´ and Heideggers relations to buildings. For more information see also: http://www.architecturenorway.no/questions/identity/moystad-on-cns/

Compared to art Møystad was pointing out one big difference to architecture: from an art exhibition everybody can run away, from architecture it is much more difficult to run away. This, architects have always to bear in mind.

Ole Møystad is a professor of Architecture at the NTNU. He has been teaching at the American University of Beirut, Autonoma in Lisboa and the ETSAB in Barcelona. He is writing and lecturing internationally.

 

Susan Walke
Susan Walke

SUSAN WALKE: Hjemsted – Heimat – Homeland

Art as a cultural expression of our existence is simultaneously a statement of our epoch, to our way of thinking, and to the location that we call our homeland, hjemsted, Heimat.
 In German history it was the Nazis who perverted the meaning of the German word “Heimat” – an idea that is difficult to explain, and due to the historical contest I allude to above, cannot be used without reservations.

For me the word or idea “Heimat” represents the question of the identity of people and places.

Could one say that “Heimat” is where I feel at home? The feelings for “Heimat” seams to develop and establish itself unnoticed during childhood and early adolescence. Not before during puberty does reflection take place which flows into the struggle with becoming an adult – when questions such as: who I am? what I am? where I am? became important.

When I ask people about their “Heimat” and how they describe their feelings about it, words such as background, roots or origins are prevail.

However, as I have already said “Heimat” is a feeling and feelings can change. If I dig a little deeper, the idea is extended to the places that one has chosen as a “Heimat”, where one has settled, one has one´s main social contacts, one speaks the language, one likes the local food, one know celebrates and so on.

In the process of globalization, the motion of “Heimat” has acquired a new dimension which I see as a reason to ask about this feeling. The world is open to all of us, at least to those of us who live in industrialized countries. We travel the globe on cut-price airlines, and surf the internet to the most remote places in the world. We can go almost anywhere and yet we look forward to coming home, returning to our daily lives in a micro cosmos that gives us the feeling “Heimat”. We flirt with the strange and yet we like to stay with what we know. Wanderlust (it`s the translation of the German word “Fernweh”) and homesickness are at opposite poles and cannot exist without each other.

The feeling of living in the right place where we belong and where we feel good is increasingly a privileged in current times.

With my prints in the exhibition I try to question some problems of our times. The prints are directly influenced by the media pictures of the fall of Sadam Hussein monument in Bagdad in 2003. The purpose of this act was to symbolize his loss of power, visibly.

In my prints, influential rulers from German history or insignia of the city of Kiel and the surrounding region are either standing or at least were standing on their pedestals. I deleted the figures and replaced them with my own anonymous characters. The titles of the monument confer a significance meaning to these anonymous characters. These are the nameless people in the background who operate dishonorable, corruptly in political and social affairs. In a way, it was almost a pleasure for me first to glorify them then to ridicule them in an ironic manner.

Susan Walke is an visual artists living in Kiel and has participated in numerous exhibitions and international symposia in Japan, South Korea, Sweden and Estonia. In 1992 she came with the Ekely scholarship to Oslo. In 2005 she exhibited works in Vestfossen Art Laboratory and 2010 she was in the exhibition «56th Involved Landesschau «Schleswig-Holstein artists in the BOA Gallery. Since 2006, Susan Walke has been working intensively with the medium of printmaking. She uses the technique of photogravure, by which she translates her photos in a gravure printing process into graphic works.