Fotografier av sammenraste bygninger er utgangspunktet for mine vevde verk. Arkitekturen kan oppfattes som dyster og tilsynelatende på randen av kollaps. Motivene gjengis i billedvev, og det oppstår et finmasket samspill mellom konstruksjonen av veven og den destruktive kollapsen knyttet til reformering av byrom, krigføring og krise. Verkene kan tegne et visuelt bilde av et både fysisk og mer eksistensielt forfall – forvrengte tanker og følelser av motløshet. Jeg plasserer meg i et skjæringspunkt av kontraster: mellom det uperfektes skjønnhet, en estetikk av forfall og muligheten for å bygge opp noe.

Et fotografi av en sammenrast bygning er utgangspunktet for vevnaden. Mellom vevens konstruksjon og bygningsmassens kollaps oppstår et finmasket samspill. Verkets ramme er støpt i betong. Både materialene og motivet signaliserer byggeaktivitet, og et byrom i endring. Slik plasserer jeg meg i skjæringspunktet mellom det uperfektes skjønnhet, forfallets estetikk – og muligheten for å bygge noe nytt.

Et fotografi av en sammenrast bygning er utgangspunktet for vevnaden. Mellom vevens konstruksjon og bygningsmassens kollaps oppstår et finmasket samspill. Verkets ramme er støpt i betong. Både materialene og motivet signaliserer byggeaktivitet, og et byrom i endring. Slik plasserer jeg meg i skjæringspunktet mellom det uperfektes skjønnhet, forfallets estetikk – og muligheten for å bygge noe nytt.