Zdenka Rusova – jubileumskunstner Bærum Kunsthall, Akershus

JUBILEUMSKUNSTNER I BÆRUM. SOLOPRESENTASJON I BÆRUM KUNSTHALL. DELTOK PÅ ØSTLANDSUTSTILLINGEN I 1980 OG 1983.

Zdenka Rusova Profil #1, 1998, koldnål og tusj på papir, 49,5x65cm.

Tekst av Marte Jølbo, kunstkonsulent for Østlandsutstillingens 40-årsjubileum.

Den ene verkserien som Zdenka Rusova viser på Østlandsutstillingen består av en rekke kvinneportretter i profil fra 1998. Foruten enkelte innslag av rødt er portrettene holdt i svart-hvitt. Som grunnlag for hvert arbeid har Rusova anvendt to enkelt oppstrekede ansiktsprofiler – én som vender mot høyre og én som vender mot venstre. Disse er dyptrykk og litografi som videre har blitt tegnet på med tusj og pastell. Ulike grader av fordobling, skyggelegging og lek med strek skaper svært forskjellige uttrykk hvor noen har enkle, forsiktige bearbeidinger mens andre består av mer utfyllende og kompliserte tegninger. I et portrett har kvinnens munn blitt fordoblet mens en skylignende formasjon omkranser kvinnens nese og liksom siver inn i hjernen hennes. I et annet kan man ane en kystlinje med klippelandskap. De mange variasjonene av tekstur- og strekkvaliteter gjør at portrettene oser av overskudd. Hvert av dem har et helt særegent uttrykk samtidig som de henger umiskjennelig sammen som en serie. Samlet danner de et dynamisk spill; de utdyper og forsterker hverandre og gir en flersidig og mangetydig portrettering.

Bearbeidingen av kvinnehodet og kvinnekroppen er et gjennomgående motiv hos Rusova fra 1950-tallet og frem til 1990. Hun jobber med motivene i kretsløp; motivene utvikles fra figurasjoner til abstraksjoner – fra helhet til oppløsning og tilbake til en sammensetning av former. Det kan starte med et enkelt snitt i et kvinnehode som i neste arbeid har fått flere snitt til de ulike delene etterhvert er renset for detaljer og står som egne konstruksjonsklosser i abstrakte verk bestående av geometriske former. Siden 1960-tallet har hun jobbet med de samme motivene: kvinnehoder og profiler, hår, munn og bryster, og i senere tid også mer landskap. I forbindelse med utstillingen Profil i 1998 skrev Toril Smit i katalogen: «Når nå ansiktsprofiler igjen dukker opp, er det heller ikke her snakk om et brudd med tidligere arbeider, men å utnytte mulighetene som ligger i en dialog mellom de ytre gjenkjennelige konturer og de psykiske strukturer og tilstander slik de signaliseres av en ekspressiv strek i abstrakte formasjoner.» (Smit:1998). Kunsthistoriker Gunnar Danbolt kaller denne måten å vende tilbake til motiver på for transtekstualitet: «[…] en benevnelse for nettopp det å gjenta og variere motiver, hendelser og figurer fra ens eget kunstnerskap.» (Danbolt 2007:443). Gjennom repetisjonene og seriene utvikler Rusova både motivkretsen og tematikken som ofte kretser rundt identitet.

Identitetsproblematikken undersøkes og bearbeides gjennom tegningen og streken, der splittelsene og oppløsningene i arbeidene kan forståes som undersøkelser av menneskers ”flerdimensjonale identitet” (Danbolt 2007:224). Kompleksiteten i det flerdimensjonale og overlappende pakkes ut av Rusova ved at motivene gradvis utvikles fra helhet til oppspaltning til en ny sammenstilling som igjen gjennomgår en oppspaltning kan forståes som en speiling av psykiske strukturer og forming av identitet. Tematikken henger tett sammen med Rusovas eget liv og erfaringen av å flykte fra Sentral-Europa til Skandinavia, av å tilpasse seg nye samfunnsformer og kjempe for en plass som kvinne i et mannsdominert miljø. Med utgangspunkt i eget liv og erfaringer uttrykker Rusova gjennom streken noe allment gjenkjennelig ved subjektets søken etter å forstå seg selv. Gjennom verkene kan vi reise gjennom sykluser hvor en sterk kjønnstematikk utvikler seg til helt avkjønnete motiver og tilbake igjen. Et annet spenningsfelt er mellom mennesker, dyr og maskiner. Syklusene repeterer og fornyer og skaper nye forståelser og sammenhenger.

Som modernist på sin hals ligger utfordringen for Rusova i selve arbeidet med materiale og teknikk, og verkene hennes besitter gjennom dedikasjonen en enorm følsomhet. Ved sin konsekvente jobbing med identitetstematikken gjennom et langt liv gir Rusovas kunstnerskap som helhet en unik og gjennomgående utforskning og tolkning av den. Ved å dvele ved enkelte former, gjenta og vende tilbake til dem, får hun frem en enorm rikdom i materialet. Verkene dirrer ofte mellom harmoni og spenning, mellom det myke og harde, det tydelige og det antydede. For Rusova blir selve splittelsen en mulighetsbetingelse (Danbolt 2007:429) som også gjør det mulig å hele tiden starte nye sykluser – hun blir aldri ferdig og fortsetter å utvikle nye motiver, slik vi også fortsetter å forandre oss så lenge vi lever.

Zdenka Rusova ble født i Praha i 1939. I 1968 kom hun til Norge på et stipend, og hun har vært permanent bosatt i Norge siden 1970. Rusova har hatt en utstrakt utstillingsvirksomhet; siden midten av 1960-tallet i Tsjekkia og Tyskland, og fra 1970 med årlige separatutstillinger i Norge, blant annet på Henie-Onstad Kunstnersenter, i tillegg til deltakelse på gruppeutstillinger i inn- og utland. I norsk kunstliv har Rusova hatt en tydelig og viktig posisjon ikke bare gjennom sitt virke som kunstner, men også som pedagog. Hun har undervist i grafikk ved kunstakademiene i Oslo og Bergen, og fra 1987 som professor og rektor ved Statens Kunstakademi i Oslo, den første kvinne med en slik posisjon i Norden. Rusova er representert i blant annet nasjonalgalleriene i Oslo og Praha, Museet for Samtidskunst i Oslo, Henie-Onstad Kunstsenter på Høvikodden, KODE, Stavanger Kunstmuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Göteborgs Konstmuseum, Aarhus Kunstmuseum, Staatliche Sammlungen i Dresden, Staatsgalerie i Stuttgart, Tate Gallery i London og Museo de Arte Contemporanea i Sao Paulo, Brasil.

KILDER: Danbolt, Gunnar: Jeg former altså er jeg. 2007
Katalog Henie Onstad Kunstsenter: Zdenka Rusova: Utstilling tegninger 1963 – 1993, 1998
Katalog Tegnerforbundet og Norske Grafikere: Profil: Zdenka Rusova, 1998

Del på Facebook!